(+47) 67176860 sendmail

Desinfeksjon

Ozonering/behandling er avhengig av kvaliteten på vannkilden. Typiske anvendelser av ozon er for desinfisering og kontroll av algevekst, uskadeliggjøring av bakterier og virus, samt som preoksidant for uorganisk og organisk materiale for fjerning av smak, lukt og fargestoffer,

Ozonering/behandling er avhengig av kvaliteten på vannkilden. Typiske anvendelser av ozon er for desinfisering og kontroll av algevekst, uskadeliggjøring av bakterier og virus, samt som preoksidant for uorganisk og organisk materiale for fjerning av smak, lukt og fargestoffer,samt fjerning av turbiditet, jern, mangan og reduksjon av trihalometaner (THM) forløpere. Ozonering er ingen pupulær behandlingsmetode på drikkevann i Norge


Fremskyndet felling, mikroflokkulering av organisk materiale, samt destabiliserte colloide partikler forbedrer koagulering og filtrering. Ozon er ofte benyttet som en polerende oxydant.

Ozon kan benyttes i sammenheng med biologisk filtrering som f.eks. sandfilter, flemedia eller granulert aktivert karbon (GAC) for fjerning av biodegraderbart organisk materiale produsert under selve ozoneringen, spesiellt THM forløpere.

F.eks. en kombinasjon av 1,5 til 4 mg/l ozon med GAC produserer bilogisk aktivisert karbon (BAC). Delvis oksidering av organisk materiale ved bruk av ozon øker biodegraderingsgrad og øker adsorbasjonsevne. Oksygenet i drivgassen hjelper bakterier med å oksydere ammoniakk og konsentrert organisk materiale og er en effektiv måte å fjærne lave konsentrasjoner av oppløste organisk materiale.

Økonomisk er prosessen gunstig fordi GAC kontinuerlig regenereres ved bakterier.

Ozon kan benyttes til desinfisering det resulterende biologisk stabile vann før klorinering og fordeling i ledningsnett

Desinfisering med Ozon

Ozon er et effektivt middel for desinfisering. Konsentrasjoner så lave som 0,01 ppm ozon er giftig for bakterier i rent vann.

Det er også meget effektivt mot virus. Desinfisering av Escherichia coli med ozon er 3,125 raskere en med klor. Mens desinfisering av bakterier med klor involverer spredning av HOCl igjennom cellens membran, desinfiserere ozon ved å sprenge celleveggen. Desinfeksjonsraten er avhengig av temperatur, pH, turbiditet, klumping av organisk matriale, oksyderbare substanser, samt type kontaktor som benyttes.


Tilstedeværelse av uoksyderte substanser i ordinært vann kan redusere og forsinke desinfisering inntil ozon behovet er mettet, på hvilket punkt rask sterilisering kan observeres.
Ozon kan ikke benyttes for desinfisering av vann som skal distribueres pga sin korte levetid og ved at det produserer oxygennerte biodegraderbare organisk materiale som igjen øker bakterologisk vekst.

Ozonering mot smak og lukt

Opphavet til de fleste smak og luktproblemer i vannforsyning er syntetiske organiske elementer (fenoler), samt naturlig innhold av uorganiske og organisk materiale. Reaksjon ved en kombinasjon av alger og aktinomycetes med humus kan produsere vann med vond smak. Oppvekst i distribusjonsnettet kan også gi dårlig smak. I tillegg kan selve vannbehandlingen (oksydering) generere andre uønskede kjemiske forbindelser (aldehyder)