Radon er en fargeløs, smakløs og naturlig gass. Den er også radioaktiv og nøytral som f.eks helium, i den forstand at den ikke reagerer med andre substanser. Radon kan derfor være tilstede og ”sive” ut av bergarter og stein, jordsmonn, grunnvann og luft.
Radon i bergarter og jordsmonn siver ut i vann og luft som siver inn i hus og bygninger hvor etterhver konsentrasjoner kan føre til helseproblemer
Radon stammer fra naturlig nedbryting av 3 radioaktive isotoper: Uranium-238, Uranium-235 og Thorium-232.
Disse isotopene kan forekomme naturlig ibergarter som granitt, gneis samt organiske bergarter og kull.
Radon forekommer også i grunnvann, – men ikke i overflatevann. Dette fordi radon er flyktig og ”fordamper” til atmosfæren fra sjøer, elver, bekker etc. Radon i grunnvann er oppløst på samme måte som kyllsyre i f.eks kullsyreholdige drikker. Fordi radon i grunnvann ikke forsvinner er naturlig vis forureningskilden i nærheten, dvs. bergarten.
Man kan ikke med sikkerhet si hvor mange mennesker som med sikkerhet er eksponert til radon. Det er imidlertid hevet over tvil at Radon i høye konsentrasjoner utgjør en helsefare og kan føre til lungekreft.
En møte å ”strippe” Radon fra vann er å lufte vannet. Filtrering med kull er ingen løsning. Ozon kan benyttes som oksidasjonsmiddel
Lenker til mere informasjon om Radon