Vannbehandling ved bruk av membranfiltrering, eller Omvendt Osmose er en form for mekanisk filtrering hvor væsken separeres i to strømmer ved bruk av semipermeable membraner og trykk
Membranen skiller molekyler med forskjellig vektenhet avhengig av porestørrelse på membran og trykk.
Rent Vann bestående av de fineste molekylene (Permeat) samles opp i membrankjernen, mens forurensningene opp-konsentreres og ledes til avløp. Prinsippet ved separering er det samme for ultrafiltrering, nanofiltrering og omvendt osmose.
I Omvendt Osmose anlegg benyttes svært tette membraner som tilbakeholder 99%+ av alle salter. Omvendt Osmose er derfor en fremtredende metode for avsalting av sjøvann. I Ultra- og nanofiltrering er membranene mer åpne. Forskjellige membraner benyttes i de respektive prosesser.
Normale grenseverdier for anlegg for avsalting av ferskvann er 1500-3000 ppm TDS (Parts pr. million, Total Dissolved solids). Anlegg for avsalting av sjøvann har grenseverdier fra 35.000 til 45.000 ppm TDS. Trykket som benyttes på ferskvannsanlegg ligger mellom 10 – 20 bar. Avsalting av sjøvann krever trykk opp til 50 – 60 bar. I tilllegg er gjenvinningsraten forskjellig. Dvs. at en vesentlig mengde vann går til avløp ved avsalting av sjøvann
Derfor er design av anlegg som benyttes til avsalting av ferskvann er vidt forskjelling fra anlegg for avsalting av sjøvann
Ultrafiltrering virker på 6 – 16 bar. Vårt utvalg omfatter både standard anlegg, og anlegg bygget etter spesifikasjon. Dessuten leverer vi et stort utvalg membraner i forskjellig materiale for ultrafiltrering, nanofiltrering og omvendt osmose.
Vi har lang erfaring med membranfiltrering, valg av membraner og kan bistå ved spørsmål, eller levering av kompatible membraner i de fleste applikasjoner
