Vannbehandling ved bruk av membranfiltrering, eller Omvendt Osmose er en form for mekanisk filtrering hvor væsken separeres i to strømmer ved bruk av semipermeable membraner.
Membranen skiller molekyler med forskjellig vektenhet avhengig av porestørrelse på membran og trykk.
Vann bestående av de fineste molekylene (Permeat) samles opp i membrankjernen, mens forurensningene opp-konsentreres og ledes til avløp. Prinsippet ved separering er det samme for ultrafiltrering, nanofiltrering og omvendt osmose. I omvendt Osmose anlegg benyttes svært tette membraner som tilbakeholder 99% av alle salter. Omvendt Osmose er derfor en fremtredende metode for avsalting av sjøvann. I Ultra- og nanofiltrering er membranene mer åpne. Forskjellige membraner benyttes i de respektive prosesser.
I omvendt Osmose skiller vi mellom anlegg som skal avsalte ferskvann, – og anlegg som benyttes for avsalting av sjøvann. Om prinsippet er det samme, er design av anlegg vidt forskjellige pga saltkonsentrasjonen i sjøvann.
Normale grenseverdier for anlegg for avsalting av ferskvann er 3000 ppm TDS (Parts pr. million, Total Dissolved solids). Anlegg for avsalting av sjøvann har grenseverdier fra 35.000 til 45.000 ppm TDS. Trykket som benyttes på ferskvannsanlegg ligger mellom 10 – 20 bar. Avsalting av sjøvann krever trykk opp til 50 – 60 bar. I tilllegg er gjenvinningsraten forskjellig.
Anlegg som benyttes til avsalting av ferskvann er vidt forskjelling fra anlegg for avsalting av sjøvenn
Ultrafiltrering virker på 6 – 16 bar. Vårt utvalg omfatter både standard anlegg, og anlegg bygget etter spesifikasjon. Dessuten leverer vi et stort utvalg membraner i forskjellig materiale for ultrafiltrering, nanofiltrering og omvendt osmose
Hva fjerner en Omvendt Osmose membran
Send oss gjerne din forespørsel
