Bakterier er som regel et mindre problem i grunnvann enn i overflatevann, eller vann fra elver og bekker. Grunnvann kan imidletid ha tildels sterke konsentrasjoner av kalk, jern, kalk, mangan, hydrogensulfid eller andre substanser.
Bakterier er som regel et mindre problem i grunnvann enn i overflatevann, eller vann fra elver og bekker. Grunnvann kan imidletid ha tildels sterke konsentrasjoner av kalk, jern, kalk, mangan, hydrogensulfid eller andre substanser.
Ved behandling av grunnvann må ofte flere behandlingsmetoder benyttes. Disse må står i riktig rekkefølge i prosessen, – og det er viktig at bruker er inneforstått med at all vannbehandling krever vedlikehold av anlegg.
Dette er de vanligste metodene ved behandling av grunnvann
1. Ionebytte for å fjerne hardhet (avherding)
2. Adsorpsjon for å fjerne fluor (kull)
3. Grønnsteinfiltrering for å fjerne jern og mangan
4. Oksidasjon og filtrering, f.eks. på marmorfilter, for å fjerne jern og mangan (For å oksydere/felle ut oppløst jern/mangan for siden i filtrere dette vekk)
5. Membranfiltrering for å fjerne fluor, partikulært materiale, humus, hardhet, salt, bakterier m.m.
6. Lufting for å bedre oksygenmetningen eller for å fjerne ulike gasser som karbondioksid, hydrogensulfid, radon, m.m.
7. Aktivert karbon filtrering for å fjerne gasser, eventuelle organiske væsker introdusert ved forurensning, mikromengder av en rekke metaller, m.v.
8. Alkalisering/herding for justering av vannets surhetsgrad (pH justering) og hardhet (Marmorfilter)
9. Desinfeksjon for å inaktivere mikrobiologisk forurensning
kompakte filtre av keramikk, trådfilter m.v. for bruk i helt små vannforsyninger direkte på ledningen, for mer eller mindre vellykket fjerning av et varierende utvalg komponenter i vannet.
Ozon og klor kan også benyttes også for desinfisering av grunnvann.