Ved kontinuerlig drift av dampkjeler må en del vann fjernes periodisk, eller kontinuerlig for å begrense konsentrasjonen av forurensninger i kjelvannet. Når dette vannet fjernes, eller avblåses, representerer den energi som er gått med til oppvarming av vannet et økonomisk tap.
Med dagens energikostnader kan en liten reduksjon av avblåsningshyppighet representere store kostnadsbesparelser på energisiden.
Avblåsningsfrekvensen kan uttrykkes i prosent av det samlede matevannsforbruk. F.eks en 5% avblåsningsrate betyr at 5% av kjelens matevann er tapt og at de resterende 95% er omgjort til damp. Avblåsningsraten kan uttrykkes som en brøk av det antall ganger matevannet kan konsentreres i dampkjelen.
Hvis f.eks matevannet kan konsentreres 20 ganger, vil avblåsningsraten være 1/20 eller 5%. Da den eneste årsaken til avblåsning ligger i ønsket om å begrense konsentrasjonen av forurensninger i kjelen. Det naturlig å se på kvaliteten av fødevannet . Kan kvaliteten på fødevannet forbedres til å nå en kvalitet som kan konsentreres 30 ganger i stedet for 20, betyr dette at avblåsningsraten kan reduseres fra 5% til 3.1/3%.
Enkelte substanser må begrenses til et minimum pga. fare for avleiringer i dampkjelen, – som igjen fører til ytterligere varmetap. Spesiellt gjelder dette Kalsium og Magnesium (Hardhet). Andre forurensninger, kan om de når en gitt konsentrasjon resultere i overoppheting. Alkalinitet og TDS er de primære årsaker til dette.
Følgende tabell kan benyttes til å fastslå ønsket kvalitet på fødevannet basert på eksisterende vannkvalitet.
Start med å analysere nevnte elementer i fødevannet, helst ved gjentatte prøver, eller et 24 timers representativt snitt. Del deretter på den maksimale verdi på kjelvannet med fødevannet (i ppm) for hvert element. Benytte den laveste av hver av disse for den aktuelle konsentrasjonsfaktor.Følgende tabell er et eksempel
I dette tilfelle er alkalinitet den begrensende faktor som kun kan konsentreres 10 ganger, – og som krever en avblåsningsfrekvens på 1/10 eller 10%
Kondensat retur:
—————–
Kjelvann består også av kondensat rteur plus eventuelt spedevann som er nødvendig for å tilfredstille kjelen. Det kondensat som returneres har som regel lav TDS, med mindre det returneres forurenset. Spedevannet har også som regel samme forurensningskonsentrasjon som matevannet. Vi kan derfor betrakte kondensatet som blandevann for spedevannet. Desto mer kondensat som returneres desto bedre blir matevannskvaliteten.
Regn ut energibesparelsene:
————————–
Dersom man går ut fra at matevannet består av 60% kondensat og 40% spedevann vil det være god økonomi å returnerer ytterligere kondensat for å forbedre vannkvaliteten på matevannet dersom dette er mulig.
Under alle omstendigheter vil det lønne seg å forbedre vannkvaliteten på matevannet ved hjelp av tilstrekkelig vannbehandling.
I det totale regnestykket inngår også kostnader i forbindelse med drift av renseanlegget. Avherdingsanlegg som regel en nødvendighet. Driftsutgifter til avherding består stort sett i utgifter til salt i forbindelse med regenerering.
Mange eldre kjelvannsanlegg benytter imidlertid eldre anion/kation anlegg for totalavsalting. Anlegg som regenereres med Syre og lut.
Totalavsalting med bruk av Omvendt Osmose er i dag den fremtredende måte å behandle kjelvann på, – effektivt, miljøbevisst og kostnadebesparende.